USA - The story so far - Del 1

Hei

Jeg er nå i USA, heahaha. Jeg bor i en liten by på 56 tusen innbyggere som heter Petaluma, ligger ca. 6,5km utenfor San Francisco. Byen er ganske liten i forhold til Oslo heahahea, meen det går bra haehaehae. Heaheahae. Aeheahaha.

Mandag 31. August ringte EF meg og sa at jeg hadde fått en velkomstfamilie som kunne bli vertsfamilie hvis vi gikk overens. De ville at jeg skulle dra dagen etter, tirsdag 1. September fordi det er en annen utvekslingsstudent i byen jeg bor i som de ville jeg skulle reise sammen med, men hun fikk jo vite om vertsfamilien sin på fredagen før. 1 dag på å pakke for altså for lite for meg så jeg fikk avreisen utsatt til onsdag 2. September. Det var litt dumt da fordi hun måtte da reise helt alene. Uansett, jeg dro til byen og fiksa noen ting + kjøpte noen ting også pakket jeg for et helt år også sov jeg litt, også dro jeg. Flyet gikk kl 10 eller noe sånt så det var ikke sånn at jeg måtte stå opp veldig tidlig eller noe. På flyplassen møtte jeg en annen som skulle til San Diego med EF, akkurat som meg, bare at jeg skulle til Petaluma da. Vi møtte EF representanten som var litt trøtt tror jeg, hun hadde vært der siden i natt så hun bare ga oss litt info og ønsket oss lykke til, var ikke akkurat stort med info hun ga oss. "Dere er selvstendige så dere greier dere sikkert, bye", haehae ok det var ikke helt sånn, men ca. Vi fiksa billettene sånn at vi satt ved siden av hverandre hele veien fra norge -> frankfurt -> san francisco, ved siden av oss igjen var det en annen norsk en som skulle til Redding på Bible Camp, kom på at fetteren min også var i Redding så jeg spurte han om de kjente hverandre og verden er ganske liten, han visste hvem fetteren min var. Etter ca 13. timer landet jeg i San Francisco og sa ha det til Håvard som jeg ble ganske godt kjent med (13 timer i strekk sammen på et fly gjør sånt). Uten å vite hva som ventet meg, dro jeg på mine 2 grønne kofferter (awesomeness med 4 hjul), ut i det [insert cool word here]. Jeg gikk gjennom en dør og utenfor ventet det meg en kar med et oppblåst bilde av fjeset mitt, ansiktsuttrykket hans uttalte "hey, that's you!", det var ganske morsomt. Jeg var ganske sliten, sov ikke på flyet, eller sov kanskje litt, husker ikke, ihvertfall ikke ordentlig soving. Ed (karen), kjørte meg litt rundt i San Francisco mens vi hørte på metall, deretter kjørte han meg hjem til seg hvor jeg møtte den egentlige områderepresentanten min, konen hans, Jenelle. Alle var kjempe hyggelige, jeg drakk noen liter vann ettersom jeg var helt dehydrert. Like etter kjørte Jenelle meg over til velkomstfamilien min, det var ikke langt unna. Når vi ankom oppkjørselen og jeg først så huset, wooooooaaah. Diiiiigert hus! Innenfor huset ventet det meg noen klemmer og noen tårer. Jenelle dro, jeg fikk en tur rundt i huset og vi spiste pizza ute i hagen. Normalt lager Rosalind mat hjemme, men dagen hadde vært så hektisk for dem at de måtte bestille pizza. Jeg spiste ikke så mye, brukte heller tiden på å snakke, og det tok ikke lang tid før jeg forstod hvor heldig jeg hadde vært med verts(velkomst)familie. Ikke helt frisk, trøtt og sliten gikk jeg å la meg ganske tidlig. Tror ikke klokka var mer enn 7 på kvelden, men jeg var helt utslitt. Dag 1 i USA var over. Våknet ganske tidlig neste dag (torsdag), og jeg måtte på skolen, men hadde god tid hvertfall. Tok en kald dusj, forstod ikke hvordan man fikk varmt vann. Forfriskende var det ihvertfall hehe. Følte meg ikke så værst, noe var litt merkelig, men jeg trodde at jeg skulle overleve. På skolen møtte jeg niesen til Clayton som skulle vise meg rundt i det første friminuttet.

Ork skrive mer nå :D her er noen bilder fra da jeg lagde flatbrød. Dr. Pepper <3

Her er 2 fine sanger